Verdens vannressurser og vannets kretsløp

Foredrag av hydrolog Bo Winberg på møte 10. september 2014.

H2 o er den kjemiske formelen for vann. Hydrogen var det første stoffet som ble dannet etter «The Big Bang». Senere kom Oksygen..

Vannets kretsløp:

Vann eksisterer i mange former omtrent overalt på jorda, til og med dypt under de store ørkenene. Mesteparten av vannet befinner seg i verdenshavene og som polaris, men en del finnes også som skyer og vanndamp, regnvann, elver, vassdrag og is. Vannet forandrer stadig aggregattilstand, drevet av sollyset, og sirkulerer dermed rundt, og har på den måten en kontinuerelig bevegelse, vannets kretsløp. Gjennom fordampning, nedbør og avrenning, avgjør vannet temperaturen og klimaet over hele jorden.

Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca. 1 384 120 000 km³. Mesteparten av dette finnes i havet, ca. 97,2 %. Resten, ca. 2,8 % er ferskvann. 2,15 % av dette finnes i frossen tilstand som breer og innlandsis, 0,63 % befinner seg under bakkenivå som grunnvann. Bare 0,02 % befinner seg i vassdrag, elver og innsjøer, og ikke mer enn 0,001 % som vanndamp i atmosfæren.

Vannet har høyest densitet ved 4 °C, hvilket gjør at det kalde vannet, og det av vannet som har frosset til is, legger seg som et isolerende lag over det varmere vannet. Dette gjør at større vannansamlinger veldig sjeldent bunnfryser, hvilket gir godt grunnlag for liv i innsjøer, elver og i havet.

Vann som har fordampet og kondensert, faller – dersom ansamlingen er tung nok – ned til jorda som nedbør. Dette er avgjørende for jordbruk og for mennesker generelt. Mennesker har derfor en mengde ord for å beskrive de ulike formene nedbør, for eksempel regn, hagl, snø, tåke og dugg.

På samme måte har hvordan vannet renner stor betydning for menneskenes tilholdssteder. Elver og oppsamling av vann er viktige forutsetninger for vårt jordbruk, og havene gir muligheter for fiske, samt for reise, handel og transport. Gjennom erosjon former vannet kontinentene og landskapet. De fleste mennesker lever i daler og ved elvedeltaer.

Vannet trenger inn i jorda og blir jordvann. Dette grunnvannet tar seg opp til jordas overflate igjen, gjennom naturlige vannkilder og menneskenes brønner, eller som varme kilder og geysirer.

Nedbøren i Norge er ulikt fordelt. Vestlandet er våtest, mens Østlandet har relativt lite nedbør. Finnmark har lite nedbør og  Lom / Sjåk har så lite nedbør at det må kunstig vannes.

Klimaet i Norge har endret seg i de siste 20 årene.

Mere bygevær med større nedbørsmengder. Problemet blir da overflatevannet og avledningen av dette. Oslo kommune har vært flinke til å se dette om har bl.a. åpnet en del bekker, som før lå i rør, for å ta større vannmengder.

Grønne tak på nybygg har begynt å komme. Dette kan bli en standard i fremtiden.

Men hvordan med snøen når klimaet endrer seg?. Tydeligvis mindre snø og mere regn ettersom klimaet blir varmere.

Eksempel fra målestasjonen ved Bjørnholt i Nordmarka illustrerer dette

Antall skidager Bjørnholt målestasjon:

Rundt 1900: 50 dager

1961- 1990: ca. 136

1981- 2010: ca. 103

Grunnvannet synker mange steder pga. byggeaktivitet eller når dette brukes til drikkevann. Dette har konsekvenser i bl.a. Oslo hvor mange gamle bygårder delvis står på flåter f.eks. på Majorstua. I Norge brukes det som regel overflatevann som drikkvannskilde.

Diverse spørsmål avsluttede et godt møte..

Vi takker Bo Winberg for et interessant og lærerikt foredrag.